I dag er langfredag en rolig fridag. Før i tiden var det årets tyngste dag – preget av stillhet, bot og fysisk ubehag
Vi forbinder gjerne påsken med sol i ansiktet, appelsin i sekken og kanskje en krim på kvelden.
Men for noen generasjoner siden var langfredag noe helt annet. Dette var dagen da alt stoppet opp. Og da mener vi alt.
Den store stillheten
Langfredag var ikke bare en fridag – det var en dag hvor livet skulle settes på pause.
- Barn fikk ikke lov til å leke, løpe eller lage støy
- Det var dårlig skikk å gå på besøk
- Selv småting som å feie gulvet eller gre håret kunne bli sett på som upassende
Alt som minnet om glede eller vanlig hverdag skulle bort. Dette var dagen for stillhet.
En dag som skulle kjennes
Navnet “langfredag” handlet ikke bare om at dagen var særlig lengre enn andre dager – dagen skulle føles lang og tung.
For å minnes lidelsen til Jesus, tok mange i bruk metoder som i dag virker ganske brutale:
- Barn kunne bli vekket med det såkalte “langfredagsriset” – en symbolsk pisking med bjørkeris
- Mange spiste bevisst salt mat uten å drikke vann, for å kjenne på tørsten
Det handlet ikke nødvendigvis om straff – men om å kjenne på kroppen hva dagen representerte.
Mat og faste
Langfredag var også en dag for enkelhet.
I katolsk tid var det strenge fasteregler, og mye av dette levde videre lenge etter reformasjonen:
- Lite mat
- Enkel mat
- Noen steder spiste man stående
Dette var ikke dagen for nytelse.
Overtro og varsler
Samtidig levde folketroen side om side med religionen. Langfredag ble sett på som en dag hvor naturen og kreftene rundt oss var annerledes:
- Været denne dagen kunne varsle hvordan året ble
- Regn ble tolket som “Guds tårer” – og et godt tegn for avlingen
- Mange mente det var uheldig å starte noe nytt
Kort sagt: Man tok ingen sjanser.
Naturen stod stille
En utbredt forestilling var at naturen selv tok pause.
- Man skulle ikke grave i jorden
- Ikke så eller plante
- Noen mente til og med at ingenting vokste denne dagen
Alt var i en slags ventetilstand.
Forbudt med glede
Langfredag var først og fremst en dag for alvor.
- Ingen fest
- Ingen musikk
- Ingen latter
Faktisk var det helt frem til 1995 forbudt med offentlige forestillinger, konserter og dans i Norge denne dagen.
Det er også grunnen til at TV tidligere sendte tunge og alvorlige programmer på langfredag.
Kontrasten til i dag er ganske enorm. Langfredag er blitt en fridag – ofte fylt med tur, familie og kanskje litt påskegodt.
Men sporene sitter igjen. For mange føles dagen fortsatt litt roligere. Litt mer dempet.
